Systemer for strømoverføring

Det er flere måter å overføre strøm på, og de strukturene som benyttes til å holde ledningene oppe kan variere en god del. Den enkleste strukturen man finner er gjerne vanlige trepåler som simpelthen settes i bakken og har enkle armer som holder ledningene oppe. Det finnes imidlertid også “armløse” konstruksjoner der ledningene holdes oppe på en annen måte, for eksempel ved hjelp av isolasjon på siden av pålen. I urbane områder finner man gjerne de runde stålmastene. technical-fault-at-guddu-power-supply-to-sindh-punjab-balochistan-suspended-1369552945-2417Høyspentledninger benytter egne typer tårn, som regel i stål. I isolerte områder kan man benytte seg av lettmetall, i all hovedsak aluminium, som gjerne blir plassert av helikopter, hvis det ikke er mulig å få adgang på annen måte. Noen steder i verden har man også tatt i bruk master bygget i betong eller hardplast, men dette er forholdsvis dyrt og har så langt ikke slått i gjennom.

Alle slike påler, tårn, og master må være nøye konstruert i forhold til den belastningen som ledningene gir over tid. Konstruksjonene skal holde oppe ledningene og samtidig kunne stabilisere dem når vinden blåser eller det legger seg is på. I tillegg er det enkelte steder problemer med vibrasjon som også setter krav til stabiliteten. Det er enklest å få dette til når ledningene og mastene går i en rett linje. På grunn av dette må man gjerne ha sterkere strukturer der ledningen “svinger” enn der den følger en rett bane. Det samme gjelder der ledningen skal krysse for eksempel en vei eller en elv. På rettstrekkene derimot kan man gjerne ha det som kalles fleksible konstruksjoner, det vil si påler som delvis holdes oppe av de stramme ledningene og derfor i prinsippet vil falle ned dersom noe skjer med ledningen.

Noen steder bruker man vanlig jordledning for å beskytte slike tårn mot lyn. Andre steder bruker man en optisk lynavleder som inneholder fiberoptikk for kommunikasjonsformål.